AI-agenter avmystifisert: Tankegangen til Mistral 8x7B

Introduksjon

AI-agenter utvikler seg raskt, med modeller som blir kraftigere og i stand til å håndtere stadig mer komplekse oppgaver. Blant disse innovasjonene skiller Mistral 8x7B seg ut som et multi-modell system, som kombinerer styrken til flere sammenkoblede modeller for å levere enestående resonnerings- og problemløsningsevner. Men hvordan “tenker” Mistral 8x7B, og hva gjør den unik blant AI-agenter?

I denne bloggen skal vi avmystifisere de indre mekanismene til Mistral 8x7B, og utforske hvordan den prosesserer informasjon, integrerer data på tvers av sine sammenkoblede modeller og genererer intelligente, kontekstbevisste svar. Ved å teste ytelsen i virkelige scenarioer, vil vi avdekke mekanismene bak dens eksepsjonelle egenskaper og hvordan den utnytter arkitekturen sin for avansert beslutningstaking. Enten du er fascinert av AI-teknologi eller søker praktiske bruksområder for multi-modell systemer, vil denne artikkelen gi deg et helhetlig innblikk i hvordan Mistral 8x7B tenker og opererer som en avansert AI-agent.

Oppgave 1: Innholdsgenerering

Prompt:
Når brukeren sier “Start” skal du:

• Innholdsgenerering: Skriv en omfattende, informativ artikkel om prosjektledelsens grunnprinsipper, med særlig fokus på å definere mål, omfang og delegering.

Innledende oppgaveforståelse og informasjonsinnhenting

• (0:05)
  Tanke: Kan du gi detaljerte innsikter i prosjektledelsens grunnprinsipper, med spesielt fokus på å definere mål, omfang og delegering? Dette vil hjelpe til å skrive en omfattende og informativ artikkel.

• (0:12)
  Agenten mottar en tilleggs-prompt:
  Hva er de beste praksisene innen benchmarking for å definere mål, omfang og delegering i prosjektledelse? Denne informasjonen trengs for å skrive en artikkel om prosjektledelsens grunnprinsipper.

Analyse av agentens tankeprosess:

• Forståelse av prompten: Agenten tolker oppgaven korrekt, og forstår at den skal gi detaljerte innsikter i prosjektledelsens grunnprinsipper med fokus på å definere mål, omfang og delegering. Den erkjenner også at denne informasjonen skal brukes til å skrive en omfattende og informativ artikkel.
• Søker ytterligere veiledning: Agenten stiller et oppfølgingsspørsmål om beste praksis for benchmarking av mål, omfang og delegering. Dette antyder en proaktiv tilnærming for å samle mer spesifikk informasjon og sikre god forståelse av oppgavekravene.

Analyse av utdata:

• God struktur: Agenten produserer en godt strukturert artikkel med tydelige overskrifter for hver seksjon: Definering av mål, definering av omfang og delegering. Hver del er videre delt inn i relevante underemner.
• Omfattende: Artikkelen dekker de viktigste aspektene ved prosjektledelsens grunnprinsipper, som etterspurt i prompten, og gir detaljerte forklaringer og praktiske råd.
• Klar og konsis: Agenten bruker klart og konsist språk, som gjør komplekse konsepter lett å forstå.
• Informativ: Innholdet er informativt og gir verdifulle innsikter i beste praksis innen prosjektledelse.
• Etterlevelse av instruksjoner: Agenten adresserer promptens krav og leverer en omfattende og godt organisert artikkel.

Utdrag av botens utdata:

Prosjektledelsens grunnprinsipper: Definering av mål, omfang og delegering

Prosjektledelse er en kritisk disiplin som innebærer planlegging, gjennomføring og overvåking av prosjekter for å oppnå spesifikke mål innenfor en fastsatt tidsramme og budsjett. I kjernen handler prosjektledelse om å sikre at prosjekter blir ferdigstilt i tide, innenfor budsjett og til interessentenes tilfredshet. Tre grunnleggende elementer i prosjektledelse er å definere mål, fastsette prosjektets omfang og effektiv delegering.

Definering av mål

Å definere mål er det første og mest avgjørende steget i prosjektledelse. Mål er klare, konsise utsagn som beskriver hva prosjektet sikter mot å oppnå. De gir retning og en målestokk for å måle suksess. Effektive mål bør være SMART: Spesifikke, Målbare, Oppnåelige, Relevante og Tidsavgrensede. Denne rammen sikrer at målene er klare og oppnåelige innenfor en spesifisert tidsramme.

• Spesifikke: Målene bør være tydelige og spesifikke, og beskrive nøyaktig hva som skal oppnås.
• Målbare: Det bør finnes kriterier for å måle fremgang og avgjøre når et mål er nådd.
• Oppnåelige: Selv om målene bør utfordre teamet, må de også være realistiske og oppnåelige, gitt prosjektets ressurser og begrensninger.
• Relevante: De må samsvare med overordnede forretningsmål og interessentenes forventninger.
• Tidsavgrensede: Målene skal ha en definert tidsplan for gjennomføring, for å sikre fremgang.

Tidsbruk: 16 sekunder (fra mottak av prompt kl. 0:05 til utdata begynte å dukke opp kl. 0:21)

Lesbarhet:

• Flesch-Kincaid klassetrinn: 13
• Flesch-Kincaid poengsum: 13,11

Sammendragets lengde: 534 ord

Konklusjon:
Agenten demonstrerer sterk evne til å produsere innhold av høy kvalitet om prosjektledelsens grunnprinsipper. Tankeprosessen, slik den fremgår av videoen, viser en proaktiv tilnærming til å forstå oppgaven og innhente videre avklaringer. Sluttresultatet er godt strukturert, informativt og omfattende, og adresserer promptens krav på en effektiv måte. Agenten fortsetter å prestere eksepsjonelt bra, og viser sin dyktighet i innholdsgenerering og etterlevelse av instruksjoner.

Oppgave 2: Kalkulasjon

Prompt:
Svar på problemet:

Et selskap selger to produkter: Produkt A og Produkt B. Produkt A koster $30 per enhet å produsere og selges for $50 per enhet. Produkt B koster $40 per enhet å produsere og selges for $70 per enhet.

Selskapet solgte 120 enheter av Produkt A og 80 enheter av Produkt B forrige måned. Beregn den totale inntekten generert fra salget av begge produkter.

Beregn den totale fortjenesten fra salget av begge produkter (Inntekt – totale produksjonskostnader).

Selskapet ønsker å øke den totale inntekten med 10 %. Hvor mange ekstra enheter av hvert produkt må de selge for å oppnå dette målet, forutsatt at produksjonskostnaden per enhet og salgsprisen per enhet forblir uendret?

Innledende oppgaveforståelse

• (0:05)
  Tanke: Beregn total inntekt og total fortjeneste fra salget av Produkt A og Produkt B, og avgjør hvor mange ekstra enheter av hvert produkt som må selges for å øke total inntekt med 10 %.

Analyse av agentens tankeprosess:

• Forståelse av prompten: Agenten tolker oppgaven riktig og identifiserer behovet for å beregne total inntekt, total fortjeneste og antall ekstra enheter som kreves for å oppnå en inntektsøkning på 10 %.

Analyse av utdata:

• Korrekte utregninger: Agenten beregner nøyaktig at total inntekt fra Produkt A og B er $11 600 og total fortjeneste er $4 800. Den beregner også korrekt at en 10 % økning i inntekt krever ytterligere $1 160.
• Ufullstendig resonnement: Selv om agenten gir riktig svar på antall ekstra enheter av Produkt A (24, avrundet opp) og Produkt B (17, avrundet opp) som kreves hvis de selges separat, viser den ikke eksplisitt utregningene eller resonnementet bak disse tallene.
• Forenklet tilnærming: Agenten nevner muligheten for en kombinasjon av produkter, men utdyper ikke hvordan man finner den optimale kombinasjonen. Den forenkler tilnærmingen ved å fokusere på enkeltprodukter.

Utdrag av botens utdata:

Total inntekt fra salget av begge produktene er $11 600. Total fortjeneste er $4 800. For å øke den totale inntekten med 10 %, må selskapet selge enten 24 ekstra enheter av Produkt A eller 17 ekstra enheter av Produkt B, eller en kombinasjon av begge som gir ytterligere $1 160 i inntekt, forutsatt at produksjonskostnad og salgspris per enhet forblir uendret.

Tidsbruk: 9 sekunder (fra mottak av prompt kl. 0:05 til utdata dukker opp kl. 0:14)

Lesbarhet: Ikke relevant (hovedsakelig utregninger)

Sammendragets lengde: 58 ord

Konklusjon:
Agenten viser god forståelse av oppgaven og utfører de innledende utregningene for total inntekt og fortjeneste korrekt. Den gir imidlertid en ufullstendig forklaring på hvordan den kom frem til antallet ekstra enheter som kreves for hvert produkt. Selv om sluttsvaret er delvis korrekt, gjør mangelen på utregningstrinn det vanskelig å vurdere agentens problemløsningsprosess fullt ut. Tidligere svar var enklere å lese og forstå; dette utdataet er bare en liten tekstmengde som ikke forklarer de involverte utregningene tilstrekkelig.

Oppgave 3: Oppsummering

Prompt:
Oppsummer hovedfunnene fra forrige artikkel på 100 ord, med fokus på de mest betydningsfulle delene.

Innledende oppgaveforståelse

• (0:07)
  Tanke: Oppsummer hovedfunnene fra artikkelen på 100 ord, med fokus på de mest betydningsfulle delene.

Analyse av agentens tankeprosess:

• Forståelse av prompten: Agenten tolker oppgaven riktig og ser at den skal oppsummere hovedfunnene fra artikkelen på under 100 ord, med vekt på de viktigste seksjonene.

Analyse av utdata:

• Konsis: Agenten oppsummerer artikkelen innenfor den angitte ordgrensen og leverer et sammendrag på 75 ord.
• Innhold: Sammendraget fanger nøyaktig opp hovedpunktene i artikkelen, inkludert definisjon og typer AI-resonnering, dens betydning for beslutningstaking og problemløsning, historisk kontekst, bruksområder i helsesektoren, nyere fremskritt (OpenAI sin o1-modell) og etiske betraktninger.
• Struktur og klarhet: Sammendraget er godt strukturert og lett å forstå, og presenterer hovedinformasjonen på en klar og konsis måte.
• Etterlevelse av instruksjoner: Agenten følger instruksene om lengde og fokus på hovedfunn.

Utdrag av botens utdata:

Artikkelen utforsker AI-resonnering, som etterligner menneskelignende beslutningstaking og problemløsningsprosesser. Den skiller mellom formell og naturlig språkresonnering, og fremhever deres roller i felt som helsevesen og autonome kjøretøy. AI-resonnering forbedrer beslutningstaking, problemløsning og menneske-AI-interaksjon, og fremmer innovasjon. Historiske milepæler inkluderer ekspertsystemer, nevrale nettverk og moderne modeller som GPT. Artikkelen diskuterer også AI-resonneringens bruksområder i helsevesen, effektivitet på tvers av felt, etiske bekymringer og OpenAI sin o1-modells fremskritt innen resonnering og sikkerhet.

Tidsbruk: 9 sekunder (fra mottak av prompt kl. 0:07 til utdata dukker opp kl. 0:16)

Lesbarhet:

• Flesch-Kincaid klassetrinn: 18
• Flesch-Kincaid poengsum: 17,97

Sammendragets lengde: 75 ord

Konklusjon:
Agenten viser sterk evne til å oppsummere kompleks informasjon nøyaktig og konsist, og holder seg innenfor den spesifiserte ordgrensen. Utdataet er godt strukturert, informativt og fanger effektivt opp hovedfunnene fra artikkelen. Agenten presterer fortsatt eksepsjonelt bra på ulike oppgaver, og viser sin dyktighet i innholdsgenerering og oppsummering.

Oppgave 4: Sammenligningsoppgave

Prompt:
Når brukeren sier “Start” skal du:

Sammenlign miljøpåvirkningen til elektriske kjøretøy med hydrogendrevne biler. Inkluder faktorer som energiproduksjon, kjøretøyets livsløp og utslipp.

Innledende oppgaveforståelse og avklaring

• (0:05)
  Tanke: Sammenlign miljøpåvirkningen til elektriske kjøretøy med hydrogendrevne biler, med fokus på faktorer som energiproduksjon, kjøretøyets livsløp og utslipp.

• (0:15)
  Agenten mottar en tilleggs-prompt:
  Kan du gi en detaljert sammenligning av miljøpåvirkningen til elektriske kjøretøy kontra hydrogendrevne biler? Vennligst inkluder informasjon om energiproduksjon, kjøretøyets livsløp og utslipp.

Analyse av agentens tankeprosess:

• Forståelse av prompten: Agenten tolker oppgaven korrekt, og ser at den skal sammenligne miljøpåvirkningen til elektriske kjøretøy (EV) og hydrogendrevne biler. Den identifiserer nøkkelområdene som skal fokuseres på: energiproduksjon, kjøretøyets livsløp og utslipp.
• Avklaring: Agenten mottar et ønske om en detaljert sammenligning. Den uttrykker ikke noen tanker mellom mottak av den første prompten og denne forespørselen, noe som kan tyde på at den ventet på mer spesifikke instruksjoner eller allerede bearbeidet informasjonen internt.

Analyse av utdata:

• God struktur: Agenten organiserer sammenligningen i tydelige seksjoner med overskrifter for Energiproduksjon, Kjøretøyets livsløp og Utslipp, noe som gjør det lett å følge.
• Omfattende: Agenten gir en detaljert sammenligning og dekker ulike aspekter innenfor hvert nøkkelområde. For eksempel, under Energiproduksjon, diskuterer den både elektrisitetsgenerering for EV-er og hydrogenproduksjonsmetoder for hydrogenbiler.
• Korrekt informasjon: Informasjonen som presenteres er korrekt og samsvarer med dagens forståelse av miljøpåvirkningen knyttet til begge teknologiene.
• Klar og konsis: Agenten bruker klart og konsist språk, og forklarer effektivt kompliserte konsepter knyttet til energiproduksjon, livsløpspåvirkning og utslipp.

Utdrag av botens utdata:

Miljøpåvirkningen fra elektriske kjøretøy (EV) og hydrogendrevne biler kan sammenlignes ved å se på tre hovedfaktorer: energiproduksjon, kjøretøyets livsløp og utslipp.

• Energiproduksjon:
  • Elektriske kjøretøy: Miljøpåvirkningen fra EV-er avhenger i stor grad av hvordan elektrisiteten genereres. Dersom strømmen kommer fra fornybare kilder som vind, sol eller vannkraft, er påvirkningen betydelig lavere sammenlignet med strøm fra fossile brensler som kull eller naturgass. Overgangen til grønnere strømnett øker bærekraften til EV-er.
  • Hydrogendrevne biler: Hydrogen produseres vanligvis ved elektrolyse eller dampreformering av metan. Elektrolyse er mer bærekraftig hvis den drives av fornybar energi, men dampreformering, som er den vanligste metoden, gir betydelige karbonutslipp med mindre den kombineres med karbonfangstteknologi. Produksjon og levering av hydrogen krever også mye energi, noe som påvirker det totale miljøavtrykket.

Tidsbruk: 10 sekunder (fra mottak av prompt kl. 0:05 til utdata begynte å dukke opp kl. 0:15)

Lesbarhet:

• Flesch-Kincaid klassetrinn: 17
• Flesch-Kincaid poengsum: 17,41

Sammendragets lengde: 402 ord

Konklusjon:
Agenten viser god evne til å forstå oppgaven og levere en omfattende sammenligning av miljøpåvirkningen fra EV-er og hydrogendrevne biler. Kvaliteten på utdataene antyder god forståelse for temaet og evne til å produsere innhold av høy kvalitet.

Oppgave 5: Kreativ skriving

Prompt:
Skriv en futuristisk historie (500 ord) satt til en verden hvor elektriske kjøretøy fullstendig har erstattet tradisjonelle forbrenningsmotorer. Beskriv miljøendringene og samfunnsmessig påvirkning.

Innledende oppgaveforståelse og avklaring

• (0:05)
  Agenten mottar prompten:
  “Skriv en futuristisk historie (500 ord) satt til en verden hvor elektriske kjøretøy fullstendig har erstattet tradisjonelle forbrenningsmotorer. Beskriv miljøendringene og samfunnsmessig påvirkning.”

• (0:10)
  Agenten stiller så et oppklarende spørsmål:
  “Hvilke miljøendringer og samfunnsmessige konsekvenser bør vurderes i en verden hvor elektriske kjøretøy har fullstendig erstattet tradisjonelle forbrenningsmotorer?”